blogg.no » Zarathustrias verden

Burkatrollet slår til igjen

At debatten om burka, hijab og niqab dukker opp med jevne mellomrom er sikkert som banker før finanskrisen. At det er Frp som drar den i gang er nesten like sikkert. Jeg syns vi trenger debatten, men det er forferdelig synd at FrP ser ut til å ha monopol på den. FrP ser nemlig ut til å ta disse religiøse uttrykkene fordi de er koblet til Islam først og fremst. Selv om partiet fra tid til annen jobber hardt for å distansere seg fra rasiststempelet er det i mine øyne liten tvil om at det er den moderne tids rasisme - knyttet til kultur mer enn rase - som er partiets viktigste motivator i denne saken. Selv om det uten tvil fortsatt yttres rasistiske uttalelser av det gamle gode slaget av enkelte tillitsvalgte i FrP.

La meg bare presisere at jeg ikke ser noe som helst problem med hijab. Det samme gjelder luer, skaut og hettegensere. Om man skal få lov til å ha det på uansett hva slags yrke man har er en annen debatt. Det samme gjelder andre visuelle uttrykk med mer eller mindre religiøst innslag; lange skjørt, nonnedrakt, turban, frittvoksende skjegg og hår, gigantiske kors hengende utenpå genseren, ansiktet fullt av piercinger osv.

Når det gjelder burka og niqab er historien en helt annen. Med disse fremstår mennesket under uten identitet for omverden. Man kan ikke legitimere seg. Ingen kan se hvem de er. Det er kanskje noe av poenget. For meg er det en selvfølge at man ikke maskerer ansiktet sitt i offentlig rom. At man ikke tar på seg klær som har til hensikt  å skjule ansikt. Jeg syns vi har rett til å kunne se hvem som omgir oss.  Som jeg har blogget om før (se her) har jeg ikke mer lyst til å møte burka-damer på gata en mørk vinterkveld enn jeg har til å møte mannfolk med finnlandshette.

Å være imot å fortsette å tillate at mennesker maskerer seg i det offentlige rom har ikke noe med å være i mot Islam å gjøre. Eller å kjempe mot "islamisering", for å bruke et av FrP sine misforståtte moteord. Men med FrP i front av denne diskusjonen blir det dessverre fort likhetstegn mellom disse to tingene.

"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
 glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"
Stikkord:

Glem ikke

Politiet rydder opp i de åpne rusmiljøene i Oslo. Det er en god ting i og for seg. Intet godt kommer ut av åpenlyst kjøp og salg av narkotika i Oslo's gater. Rekrutteringen til rusmiljøet blir ikke akkurat mindre av så lett og åpen tilgjengelighet. Kjøp og salg av narkotika er ulovlig og skal ikke tolereres. Kan aldri tolereres. Det er fint å se at politiet tar tak i det.

Men så har man den andre siden av saken. Brukerne. De narkomane. Turistene og alle vi andre som bruker bymiljøet opplever ubehag i møtet med brukerne. Selv jeg, som jobber med narkomane fra tid til annen, kan kjenne på ubehag i møte med det åpne miljøet nederst i Karl Johan.  Samtidig er Oslo også deres by. De har lov til å bruke Oslo's gater og parker på lik linje med alle oss andre. De skal ikke jages bare fordi de er narkomane. Fordi det er ubehagelig for oss å se dem.

Det er så lett å si at de narkomane fortjener å bli strippa for brukerdoser - selv om det ikke løser noe. Selv om det til syvende og sist skaper nye problemer, for dem og for oss andre. De har jo "valgt" det livet de har. Man hører, og leser, dette argumentet titt og ofte.. For meg, som ser denne problematikken på nært hold, blir det meningsløst å snakke om valg i denne sammenhengen. Glem ikke at mange av dem du ser med knekk i knærne tok dette "valget" mens de ennå var barn. Lenge før de kognitivt sett var i stand til å vite hva de gjorde. Og veien frem til "valget" har kanskje ikke gitt dem de samme valgmulighetene som deg. "Frie valg" er til syvende og sist en illusjon. Mange av dem vet sannsynligvis ikke hvordan man lever et liv uten dop. De har ingen venner uten dop. Intet liv utenfor. Glem ikke det. Det er lov å forstå, uten å godta. De er medmennesker med en historie, håp og drømmer. Selv om livet de lever er annerledes enn ditt betyr ikke det at de er så annerledes enn deg. Glem ikke det


"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"


VG;
DB;

Gutta på tur

To norske gutter på tur i  Congo havner i fengsel, anklaget for blant annet mord, ran og spionasje. Stakkars gutter!!!! Eller er det egentlig så synd på dem? Bare for å ha det sagt; jeg har ingen forutsetninger for å vite hvorvidt de er skyldige i alle anklagene eller ikke. Det er opp til retten i Congo å avgjøre, ikke meg. Men likevel. Gutta på tur har i det minste oppført seg noe rart. Og gjort ting de absolutt ikke bør gjøre når man er på tur. Det er ikke bare snakk om å være på feil sted til feil tid.

Først og fremst; Tar man seg ulovlig inn i et land, slik disse to gjorde, må man forvente at man kan få problemer med myndighetene på ett eller annet tidspunkt. Da bør man i det minste sørge for å ikke gjøre, eller ha med seg, andre ting som i myndighetenes øyne ser mistenkelig ut. Selv uten dette kan man sitte i saksa. Eller rettere sagt i fengsel. Og det er ingen lek på de kanter.

Gutta på tur tok seg ikke bare ulovlig inni Congo - de hadde med seg våpen over grensa i tillegg. Klandrer dem forsåvidt ikke for akkurat det, for Congo er banditt-territorium. Jeg bare lurer på hva i all verden som gjør det verd risikoen. Totalt sett.  De hadde også med seg militære identifikasjonspapirer. De hadde med seg ting som tydelig fortalte at de ihvertfall tidligere har operert under falske navn. Selv om turen hadde foregått uten mer dramatikk enn en gjennomsnittlig tur på de kanter så ser alt dette ganske så mistenkelig ut.

Så skjedde det noe der de var - og en mann døde. Og da ble det straks værre. Jeg kan forsåvidt skjønne at man ikke nødvendigvis har så lyst til å løpe til myndighetene i Congo når ting skjer, selv om man er uskyldig. Men rømmer man og gjemmer seg i skogen så er det ikke rart at politiet begynner å legge sammen to og to. Og våpenet hadde de med seg på rømmen - det ville jeg klamret meg hardt fast til hvis det var jeg som løp rundt på flukt fra både banditter og politi. Men ikke disse gutta. Gutta på tur ble så redde at de gjemte våpenet. Hm??? Redde for hva?

De har også tatt bilde mens en av dem soper blod ut av bilen etter situasjonen som oppsto. På mobilene finnes sms med "snodig" innhold - hva gjorde de egentlig i Congo? Jo - gutta på tur kan fortelle at hensikten med turen var research med tanke på å etablere seg i event- og turistnæringen i Congo. I Congo??? Lurer litt på hvilken kundegruppe de retter seg mot. Og jeg lurer ganske mye på hvordan de kunne komme frem til at det er en god ide å ta seg ulovlig inn i området de skal opprette næringsvirksomhet i. De vil jo være avhengig av en god tone med myndighetene. 

Man har da et drap midt i banditt-territoriumet, to norske gutter som ulovlig har tatt seg inn i landet, to gutter med militær bakgrunn og identifikasjonspapirer som gjemmer våpnenet sitt i skogen etter å ha vært tilstede under et drap begått med lignende våpen. To gutter man vet har operert under falske navn tidligere. To gutter som hevder de dro på tur for å vurdere oppstart av turistaktiviteter i et krigsherjet banditt-område. Det ser ikke bra ut. Det er synd å si det, men myndighetenes historie er mer troverdig enn guttas historie. Uten at det gjør den mer sann.

Sånn sett er det helt på sin plass at de nå sitter i fengsel og venter på en rettsak. Det ville gutta på tur sannsynligvis gjort i Norge også, slik saken ser ut. Heldigvis ser det ikke ut som det tar så lang tid før de får saken prøvd for retten. Forhåpentligvis får de også en rettferdig rettsak - og en rettferdig dom sett i forhold til Congo's lover.

Det kan hende gutta på tur er uskyldige i mye av det de anklages for, på tross av indisier, øyevitner og guttas lite troverdige forklaringer på "hvem-hva-hvor". Da er de i så fall skyldige i ekstremt dårlig dømmekraft og gutta bør aldri mer få dra på tur på egenhånd.

"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
 glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"



VG;

Stikkord:

Et problem ute av kontroll

I følge FN fantes det 42 millioner flyktninger i verden mot slutten av 2008. 15,2 millioner av disse flyktningene har forlatt sitt eget land, mens 26 millioner mennesker  er flyktninger i eget land. Ytterligere 12 millioner mennesker er statsløse. 839 000 mennesker søkte om asyl i 2008. 14 500 asylsøkere kom til Norge.

Det landet som mottar flest flyktninger er Pakistan. Hele 1.8 millioner flyktninger har funnet veien dit. Syria og Iran er de neste på lista, men henholdvis 1.1 mill og 980 000 flyktninger.

Sett mot størrelsen på den nasjonale økonomien (og justert for prisnivå) er Pakistan fortsatt suverent øverst på lista. Tanzania og Kongo okkupere de neste to plassene. Top - ti lista viser ingen vestlige land.

Og vi - verdens rikeste land - makter selvfølgelig ikke å ta hånd om de 18 000 som man forventer dukker opp her i 2009. Vi har rett og slett et innvandringsproblem ute av kontroll.

I 2008 var 17% av verdens befolkning rammet av sult, i følge FN. Mellom 50 og 90 millioner mennesker levde i ekstrem fattigdom. 1.8 milliarder mennesker måtte klare seg med tilsvarende $1.25 per dag (justert for prisnivå mellom land). I 2007 døde 9 millioner barn av sykdommer som er lette å behandle, eller å unngå, og 2.7 millioner mennesker levde med HIV/AIDS.

Det er lov å dra av seg nisselua og kjenne litt på at verden ikke stopper ved svenskegrensa.
Det er lov til å tenke på 42 millioner flyktninger og ha et snev av solidaritet med dem.
Det er lov å tenke seg om før man snakker om den store fattigdommen i Norge.
Det er lov å sette litt perspektiv på ting.
Det er også lov  til å bruke hodet.

Det er ganske mange ting i verden som er ute av kontroll. Et problem som ikke er ute av kontroll er at Norge, verdens rikeste land,  ser ut til å motta 18 000 asylsøknader i 2009.


"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"



VG;

Skamme seg burde de

Å jobbe i politiet er en viktig jobb. Vi trenger dem for å føle oss trygge. For å være trygge. Når man tar jobb i politiet burde man være dette ansvaret bevisst.

Jeg har riktignok noe blandet inntrykk av politiet fra før gjennom arbeidet mitt med utsatt ungdom. Noen politidistrikt gjør en fantastisk jobb, andre......ja.....når man ringer og varsler om at en 15-åring på rømmen i et brutalt narkotikamiljø er på en bestemt adresse og at man har fått informasjon som tyder på at de holdes mot sin vilje - da kan man oppleve å få beskjed om at de skal titte innom der neste dag. Hvis de får tid. Eller de snakker med "faren" til den som bor der på porttelefonen og ringer tilbake og kan fortelle at 15-åringen ikke er der. Uten å gå inn. Når vi vet at ungdommen er der. Vi har ikke lov til å gå inn å hente ungen - og blir maktesløse når politiet ikke gjør som de skal. Eksemplene er mange.
Men de fleste politidistrikt gjør jobben sin fantastisk bra. Eller gjorde.

"Politikonflikten" har gjort at jeg har mistet respekten for politiet som yrkesgruppe - tross det bra arbeidet de gjør. Eller gjorde. Jobben de har er for viktig til at de kan la utførelsen av den bli rammet av en arbeidskonflikt. Og de syter og klager over store unntak fra arbeidsmiljøloven??? De kan jo forsøke seg på å jobbe med ungdom med rus og adferdsvansker på heltid. 14 døgn sammenhengende på jobb - så 14 dager fri. De 14 døgnene man er på jobb kan man ikke dra noe sted. Man bor på jobben. Innesperret i 14 døgn hvis man har litt uflaks. Man bestemmer ikke over et eneste minutt selv. Man har krav på 10 timers hvile hvert døgn. 8 timer sammenhengende hvis mulig. 10 timers hvile, slik dette er definert, hadde jeg så og si aldri de årene jeg gjorde dette på heltid. Og selv i mine 8 timer med søvn var jeg ganske ofte i et telt, på ei hytte, eller i samme rom som en ungdom. Det er strengt talt ikke hviletid i det hele tatt. Unntakene politiet må leve med er ikke i nærheten av de unntakene denne yrkesgruppen må leve med. Utsatt jobb?? Joda - det har politiet. Men vi blir også slått, sparket, truet med kniv og spyttet på. Og vi har ikke de tvangsmidlene politiet har. Men jeg klager ikke. Vi klager ikke. Og vi ville aldri la misnøye med arbeidsordningen gå utover de vi jobber med. Oppgaven vi er satt til å gjøre er for viktig til å at man kan la det gå ut over dem. Men politiet har tatt seg den friheten.

Vil man ikke ta den belastningen som følger yrket man velger må man finne seg noe annet å gjøre. Eller gjøre jobben sin slik man bør mens man jobber for bedre ordninger. Å ignorere det ansvaret man har er ikke et alternativ. Politiet har etterhvert fått avtalen sin. Men respekten min får de ikke tilbake like lett.

"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"

Religiøse mennesker til virkeligheten

DET hadde vært en misjonssak med mening i.

Skulle gjerne sett overskriften - og hørt hylekoret - hvis det var Islamsk Råd som skulle ut å gjøre alle nordmenn til muslimer. Det er merkelig stille når det er kristennorge som nekter å la andres tro være i fred. Man kan selvfølgelig mene at kristeneventyret, slik det fremstilles i Norge, er mindre skadelig for folk enn majoriteten av muslimeventyrene som fortelles rundt om i verden. Men kristne har ingen rett til å prakke sine eventyr på andre som om disse historiene var bevist i større grad enn historiene om den norske husnissen.

Å tro på en gud som er på alle steder til alle tider og hører ethvert ord og ser enhver handlig alle mennesker gjør er intet annet enn galskap. Å tro på en gud som befaler at man skal ut og få alle til å tro på han er ikke bare tullete- det er å tro på en gud med et forferdelig oppblåst ego. Hvis det faktisk var så viktig for guder at vi trodde på dem hadde de vel kanskje giddet å gi oss noen bevis? Å påstå at årsaken til at de ikke gir oss bevis er at de skal teste vår tro er også tøvete - det er bare en unnskyldning religionene må ha for å overleve. Det er ikke bare slik at det ikke finnes bevis for en eneste religion. Det finnes også mange bevis som sier at religionene tar feil. Objektivt og positivt feil. Likevel fortsetter en rekke mennesker å tro på religionene. Fortså den som kan.

Å tro på historier om en mann som gør vann til vin, vekker Lasarus opp fra de døde selv om han allerede hadde begynt å stinke, går på vannet og flyr opp i himmelen 40 dager etter at han døde - alt dette er galskap. Bytt ut Jesushistoriene med andre eventyr og det er en viss sjans for at menn i hvite frakker kommer og tar deg. Folk må få tro på troll og huldre og alle slags guder og eventyr for min del. Forvent bare ikke at jeg tar det seriøst. Forvent heller ikke at jeg respekterer troen på Jesus noe mer enn jeg respekterer troen på profeten Mohammed. Eller mer enn jeg respekterer troen på julenissen. Eller det flyvende spaghettimonteret. Det finnes ganske nøyaktig ingen faktiske bevis for noen av disse eventyrene.

"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over det mørke fjell"




DB;

Stikkord:

Ikke så rart kanskje?

Antall asylsøkere, og da spesielt unge asylsøkere, har økt kraftig i år. Også antallet asylsøkere som får innvilget asyl øker. Det burde jo ikke overraske så mange.

Vi verken skal eller vil ta i mot alle som ønsker å komme hit. Er nok ikke mange som er uenig i det. Noen mener vi ikke skal ta i mot noen i det hele tatt. Det er en menneskerett å søke beskyttelse i andre land. Vi har en plikt til å ta imot de som faktisk trenger beskyttelse. Enten vi liker det eller ikke er vi forpliket til det. Slik andre land er forpliktet til å ta i mot oss som asylsøkere hvis behovet skulle oppstå. Og det kan det gjøre, glem ikke det. Vi kan ikke nekte mennesker å søke asyl, like lite som vi kan nekte å gi beskyttelse til de som trenger det. Men vi kan stoppe de som ikke har stort nok behov for denne beskyttelse. Slik sett er ikke antall asylsøkere i seg selv så interessant synes jeg. Jeg er mer opptatt av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Og dette sier ikke artikkelen noe om.

Ta alle menneskene i verden som har et faktisk og reelt behov for beskyttelse. Det er mange. Det er ikke mange av dem som kommer hit. De fleste er flyktninger i naboland, eller i eget land. Er man på flukt har man selv rett til å velge hvor man skal flykte. Det er ikke så rart om mange ønsker å komme hit. De har rett til å komme hit. Det koster (heldigvis) store summer å komme seg til Norge. Hadde det ikke gjort det ville vi hatt mange flere, helt legitime asylsøkere her.

Det er situasjonen i en rekke land som er det egentlige problemet - ikke at folk flykter når de må. Heller ikke at en brøkdel av disse kommer til Norge. Eller at endel av disse ikke egentlig trenger beskyttelse. Det aller viktigste Norge kan gjøre for å få bukt med strømmen med asylsøkere, og alle problemene som følger etter, er å aktivt jobbe for å gjøre det mulig for folk å leve på anstendigvis der de er.


"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"

VG;
DB;

Få dem ut!!!

VG har avslørt mulig bruk av tvangsmedisinering i forbindelse med utsendelse av asylsøkere som har fått avslag på sine søknader. Interne rapporter fra Politiets Utlendingsenhet som VG har fått tilgang på ligger til grunn for avsløringen. Asylsøkere som motsetter seg utsendelse kan oppleve å bli dopet ned mot sin vilje.

Er det så farlig? Disse menneskene er uønsket i Norge og skal ut. Uansett om de vil eller ikke. Å dope ned de uvillige kan synes å være en grei løsning.

Men jeg syns ikke det er greit. Det ER ikke greit.

Først og fremst; PU har ikke lovhjemmel til å gjøre dette. Rettsikkerheten skal gjelde alle - også dem Staten har klassifisert som uønsket i landet. PU-leder Ingrid Wirum gjemmer seg bak at PU strengt talt ikke medisinerer noen. Det er det legene som gjør. Det er feig strutseoppførsel fra Wirums side. Legene kommer når PU ber om det. Legene er til syvende og sist ansvarlige, men PU er ikke uten ansvar. Og disse legene har heller ikke lov til å tvangsmedisiere, uansett hvor behagelig det er for PU at asylsøkerne ikke kan gjøre motstand.

Omfanget er kanskje ikke så stort. Justisminister Knut Storberget krever gransking. Venstre vurderer anmeldelse for å få avdekket omfanget.  Vi kommer sikkert til bunns i denne saken. Eller i det minste et godt stykke på vei. Men uansett omfang, så er dette overgrep. Bare et tilfelle er ille nok.

På en måte kan jeg forstå PU også. Jobben er ikke morsom. Fortvilte mennesker sendes tilbake til et land der de ikke har noen fremtid. Til sult. Til krigslignende tilstander. Til håpløsheten. PU's behov for å dope ned disse menneskene burde være en liten tankevekker. Når å måtte reise hjem er så forferdelig - burde de tvinges til det?

I en perfekt verden ville jeg sagt nei, de burde ikke tvinges til det. Men verden er ikke perfekt. Ikke på langt nær. Vi kan ikke ta imot alle som ønsker å være her. Som opplever at de har behov for å være her. Og det er mange grunner til å misunne oss som bor her. Vi kan ikke ta imot alle, vi må sende noen hjem. Men vi burde gi dem litt verdighet på veien. Ikke en sprøyte i låret for å dempe vårt eget ubehag.

VG;

"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"


Farvel til en konge

I går sa verden farvel til historiens største artist. Man kan mene mye om Michael Jackson, men hans bidrag til musikkens verden kan man ikke benekte. Og man kan diskutere Elvis versus Michael så mye man bare vil; Elvis var viktig. Kanskje viktigere. Men Michael Jackson var større. Og viktig nok. Spør du meg har verden fått en ny konge.

Hvordan vil historien behandle Michael? At han var, og sannsynligvis alltid vil være, den mestselgende artisten i verden er opplagt. Men utover det? Hvem VAR Michael Jackson?

Jeg håper historien fremstiller han slik jeg ser han. Verdens største artist, en fantastisk danser og musiker. En omsorgsfull far. Et menneske som elsket sin scene, men som også var hjelpeløs uten den. En guttunge som ikke fikk være barn og som desperat forsøkte å ta barndommen sin tilbake. Et menneske så ensomt og så merket av sin historie at hans liv ble uforståelig på grensen til det groteske for oss som betraktet det på avstand. En mann med et stort hjerte, et stort sosialt engasjement  som viste seg i det stille. En sjel så sart, helt fra begynnelsen av.
 
Jeg håper vi alle kan lære litt av han. Hans omsorg for dem han ikke kjente. For problemer som ikke rammet han. Uten å gjøre det til PR for seg selv, slik enkelte andre artister gjør.

Har jeg glemt alle beskyldningene? Alle merkelige ting han gjorde? Rettsaken? Operasjonene? Hans tilsynelatende manglende forståelse for hva som passer seg og ikke?

Nei.

Men man må se hele bildet. Man må se det i lys av hans verden, ikke vår.

Hvordan ville jeg og du endt opp hvis vi hadde fått Michael Jacksons liv istedet for vårt eget?


"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"

Av og til ønsker jeg meg en burka

særlig etter de nettene som kommer og går mens jeg har det litt for gøy til at John Blund får ordentlig kontakt. Da hadde det vært herlig å kunne gjemme seg bak en burka - ingen ser hvem jeg er. Ingen ser meg. Jeg blir en ingen. Enkelte dager, når natta før har vært litt for hard, har jeg spøkefullt ønsket meg en burka.

Nå er ikke dette grunnen til at enkelte kvinner bruker burka, jeg vet det. Men nettopp dette er grunnen til at jeg syns burka, og niqab, ikke burde være lov.

Jeg har ikke noe imot hijab. Det er den enkeltes valg. Å hevde at å bære hijab ikke er et fritt valg jentene tar er (i de flest tilfeller) tøv spør du meg. Joda - det er selvfølgelig sosialt press fra miljøet involvert. Men det er det også når jenter tar på seg miniskjørt og drar på byen for å drikke seg stupfulle. Frie valg er i til syvende og sist intet mer enn en illusjon.

Hijab skader ingen. Enkelte yrkesvalg blir umulig - men det er det også for jenter som er medlemmer i enkelte kristne sekter, må du gå i langt skjørt kan du heller ikke ta hvilken som helst jobb. Men skadelig? Neppe.

Burka og niqab derimot - det frarøver deg identitet. Ikke bare blir du i praksis usynlig (noe jeg antar er noe av poenget), men det blir umulig å legitimere seg. Med en gang vil det da være en rekke samfunnsområder hvor disse kvinnene ikke har adgang. Såfremt det er en mann der ihvertfall. Noen muslimer vil hevde at dette lar seg løse ved å la disse kvinnene forholde seg kun til andre kvinner når det å legitimere seg er nødvendig. Ja- i teorien vil jo det løse akkurat denne problemstillingen. Den debatten ser jeg liten grunn til å ta, så urimelig er denne løsningen i mine øyne. Det som for meg er det sentrale argumentet mot burka og niqab lar seg dessuten ikke løse på denne måten uansett.

Jeg syns vi har krav på å se hvilke mennesker vi har rundt oss. Bruk gjerne hijab. Burka og niqab er noe helt annet. Som samfunn kan vi ikke tillate ting bare fordi en religion tilsier at det er nødvendig for å blidgjøre sin gud - uansett hvilken religion det er snakk om. Eller fordi en subkultur mener det er viktig for dem selv om det har uheldige konsekvenser for samfunnet de er en del av. Vi må legge andre argumenter til grunn. 

 Er det greit for enkelte kvinner å være maskerte i det offentlige rom må det være greit for alle. Jeg synes ikke det er greit med maskerte menn løpende rundt i gatene. Jeg syns ikke det er greit å møte maskerte menn bak kassa på Rimi eller bak rattet på taxien. Eller gående langs veien på vei hjem fra byen. Vil du godta burka og niqab, noe 1/3 av oss tydeligvis vil, må du kunne godta dette også.

Jeg syns ikke det er greit at mennesker maskerer seg i det offentlige rom. Ikke i det hele tatt. 

"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"
Stikkord:

Aldri mer

kirka"Å nei!!" tenkte jeg når jeg våknet til nyheten om at kirka hjemme hadde brent ned til grunnen. Samtidig syns jeg ikke helt at det angikk meg. Jeg bor ikke der lengre, kommer aldri til å bo der igjen heller. Det er ikke min kirke. Ikke min gud.

I helga var jeg hjemme igjen for første gang etter kirkebrannen. Utsikten fra stuevinduet var annerledes. Aldri før har jeg sett ut av vinduet og uten å se kirkespiret. Rart. Men ikke mer enn det.

Jeg måtte jo ned å se. Selvfølgelig. Jeg ruslet ned bakken til sentrum, slik jeg har gjort en million ganger før. Nysgjerrig på hvordan en nedbrent kirke egentlig ser ut. Men ikke mer enn det.

Kirkegården så rar ut. Det manglet noe. Jeg kunne se tvers over den og ned på treningssenteret. Rart. Uvant. Men mer enn det.

Vridd metall. Forkullet tre. En østvegg om står alene. En trapp som leder ingensteder.

Jeg gikk sakte rundt kirka, langs sperringene. Stoppet og tittet litt. Undret meg litt. For dette angår meg likevel. Selv om et ikke er min kirke. Ikke min gud.

Hver natt til julaften de siste 19 årene har jeg, som så mange andre, vært på konsert i den kirka. Jeg har spilt i denne kirken, grått der og ledd der siden jeg var liten. Veggene har kjent meg siden jeg var 2 mnd gammel. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet og studert takmaleriet, virret rundt med trumpeten i forkant av en konsert, eller stirret tomt foran meg og undret meg over livets finurlige gang. Alle gangene jeg har sittet i tårnet sammen med organisten og snakket om alt mulig og litt til mens vi ventet på at presten skulle bli ferdig med sin preken og det var tid for oss å fortsette vår jobb. Selv om det ikke har vært min kirke, min gud, har det vært mitt rom. Jeg har tatt det for gitt at rommet skulle fortsette å ta i mot meg, se meg og høre meg. At jeg skal kunne gå inn der å få minnene fra et helt liv rundt meg hver lillejulaften.

Det er musikken jeg husker best. De sterke minnene. Bestefars begravelse, når jeg med ubeskrivelig ro i kroppen lot en naken trumpettone mykt og forsiktig smyge seg langs veggene, selv om hjertet gråt. Natt til julaften en gang for lenge siden, da "Cato prest" sang Larsens "Fader Vår" så vakkert og med en sånn inderlighet at selv denne ateisten måtte gi opp å la tårene strømme fritt. En av sangene som ble sunget under begravelsen til 23 år gamle Egil, et av de få uløste drap i Norge, - "noen kommer noen går - noen dør i livets vår...". Allsangen som avslutter hver midnattskonsert natt til julaften, "fred over jorden..".  Følelsen i kroppen når en fullsatt kirke synger så det høres langt inn i vintermørket.  Stemningen som markerer starten på jula for meg. Markerte starten. Aldri mer. Rommet med minnene er borte.

Det var så mye mer enn et rom.

"Slik talte Zarathustria og gikk ut av sin hule,
glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"



 

Stikkord:

Hva skjedde med Zarathustria?

Innimellom har jeg fått det spørsmålet. Og jeg har vært veldig flink til å ignorere det fordi å svare betyr å kjenne på den dårlige samvittigheten, kjenne på lysten til å skrive og på tiden som bare ikke strekker til.

Hva skjedde med Zarathustria?

Hun hadde det veldig fint. Hun begynte på skole. Tre skoler faktisk. Fulltidsstudie. Og full jobb. Mer enn full jobb for hun har jo ungdommene sine også. Og så måtte hun trene ganske mye for å orke alt det.  Og hun trengte å spille på trumpeten sin, bruke tid på vennene sine og bruke litt tid på bare seg selv oppi alt. Da hadde hun allerede brukt opp alle timene i døgnet og bloggen måtte vente.

Men nå er hun tilbake. Hun studerer fortsatt - bare ikke like mye. Og hun tenker fortsatt på alt mulig og litt til og har endelig tid til å la tankene, historiene og eventyrene havne her.


"Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule,
glødende sterk som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell"

Der tårene bor

img1572Av og til besøker jeg et tre. Jeg kan huske en tid da jeg var høyere enn treet- det er lenge siden det nå. Det er sjelden mennesker ser dette treet. Det finnes ingen grunner til å besøke det. Unntatt mine. Det er nemlig der tårene mine bor.

Jeg snakker ikke om de akutte tårene. De bor der de finner det for godt å bo. Men de stille tårene, de gode men litt triste tårene. De tårene som bare er uten spesiell grunn. De tårene som trenger å komme, men som sjelden slipper ut. De har funnet sitt fristed hos dette treet. Og derfor også funnet et fristed for meg. Treet spør aldri hvem tårene er og hvor de kom fra. Det bare aksepterer tårene slik det aksepterer vinden og gresset og dyrene som besøker det. Og det lærer meg å akseptere tårene på samme måte.

Der gråter jeg for bestemor, for meg selv, for valgene jeg tok og ikke tok. For ting som skjedde og ikke skjedde. For drømmer som brast. Der kan jeg gråte for alt -og samtidig for ingenting.

*Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule, glødende sterk
som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell*

Om religionsfrihet

Samfunnsfagslæreren min på videregående påsto at Norge er et av ydderst få land hvor man ikke har religionsfrihet. Denne jenta ble så provosert at hun så både rødt og svart og grønt på en gang. For vi får da lov til å tro på hva vi vil her på berget? Joda - det får vi. Bortsett fra kongefamilien da. De må være kristne om de vil eller ikke. Men det er en helt annen debatt. Læreren hadde likevel et poeng - for selv om du får lov til å tro på hva du vil er det ikke nødvendigvis slik at du slipper å være registrert som kristen.

Spør du meg er statsreligion en uting. Det signaliserer at en religion er bedre og mer sann enn andre - som om noen av oss sitter med en universell "fasit" på det. Dagens nordmenn er både kristne, muslimer, buddister, ateister, jøder og mere til. Nei - jeg snakker ikke nødvendigvis om nordmenn med innvandrerbakgrunn  - hvis du måtte synes at det er et poeng å skille på det. Selv nordmenn med norske aner tilbake til Hårfagre har valgt å tro på noe annet enn han de hang opp på korset. Jeg tror de alle har litt rett. Men mest feil. Men det tema får ligge i fred for nå. Nå vil jeg tilbake til tvangsregisteret.

Jeg skjønner at økonomiske hensyn spiller inn. Det vil det alltid gjøre. Men samtidig viser det også en arroganse i systemet. Det er liksom ikke så farlig å registrere mennesker feilaktig som kristne. Ihvertfall ikke farlig nok til at man velger å bruke penger på å rydde opp. Jeg tror det ville blitt litt av en ståhei om så mange av oss ble feilaktig registrert som muslimer. Da ville ingen ha snakket om økonomien i det - og det ville garantert ikke tatt tiår å rydde opp i det. Men for oss som ikke er kristne er det ikke nødvendigvis noe bedre å være tvangsregistrert i en kristen kirke. Jeg har lest min Bibel og sagt nei takk. Kan staten vennligst respektere det?

Det gjorde ikke presten når jeg ville melde meg ut. Jeg ble ringt opp og bedt om å komme ned på kontoret for å snakke om dette her. Man skulle tro jeg bodde i det norske bibelbeltet og ikke midt i hedningeland... Men presten måtte klare seg uten den samtalen. Når medlemsrotet ble kjent i 1998 tok jeg kontakt med presten igjen for å få en bekreftelse på at jeg ikke fortsatt sto i registeret. Det fikk jeg.
 
Noe gjør likevel at jeg ikke føler meg helt trygg på at navnet mitt er fjernet fra registeret. Jeg har gjort alt jeg kan for å gjøre dem oppmerksom på at jeg ikke vil være med. Nå vil jeg kanskje en gang for alle finne ut om de har hørt på meg.
Det var på tide.

*Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule, glødende sterk
  som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell*
Stikkord:

Kongenes Dal og Pyramidene

Det er tidlig torsdag morgen - jeg skal straks på nerdejobben min. Men før det skal jeg drikke kaffe. Og lese litt nettaviser.

"Verdens verste turiststeder" melder Dagbladet. Det er et godt selskap til kaffekoppen, tenker jeg. En rask titt på lista forteller meg at jeg har vært på flere av stedene. Jeg vil kanskje ikke si at de er de verste turiststedene man kan tenke seg egentlig. Jeg ville heller pekt på hvilket som helst av de urtypiske charterstedene. Proppfulle av folk som er på fylleferie og tyske helpensjonturister. Men det er meg. Jeg vet jeg ikke er helt representativ der.

Men tilbake til artikkelen. Forfatteren gjør noen forsøk på å foreslå hva man kan gjøre istedet. Et godt tips er alltid å finne ut når de store busslastene med organiserte grupper dukker opp. Og sørge for å dukke opp på et helt annet tidspunkt. Som for eksempel tidlig om morgene hvis du vil se pyramidene. Med litt planlegging kan du til og med få Kheopspyramiden for deg selv. Så langt har journalisten et poeng. Derimot er Kongenes Dal slett ikke et lettvindt alternativ til pyramidene. For å komme deg dit trenger du godt med tid. Kongenes Dal ligger nemlig på vestbredden av Luxor, ikke Kairo. Forøvrig er ikke Kongenes Dal så langt unna en turistfelle selv. Stekende varmt, full av turister (for her MÅ du være der samtidig med alle andre - varmen gjør at kun morgentimene egner seg for besøk) og stedet kryr at selvutnevnte guider som skal ha betalt for å peke på det du allerede står å ser på.

citadel

Jeg likte pyramidene jeg - selv om Egypt har bedre ting å by på. Men vil du ha et alternativ til pyramidene når du er i Kairo så kast ikke bort tid på å lete etter Kongenes Dal. Ta heller en tur til Citadel og den gamle moskeen der (se bildet).
 
Pyramidene er tross alt noe man bare "må" en gang. Likevel; artikkelen har rett i at du sannynligvis blir skuffet. Men dra til Egypt. Se pyramidene. Opplev Kairo. Men etter det bør du dra sørover langs Nilen- helt til du nesten er i Sudan. Ta deg god tid. Langs den ruta finner du de virkelige skattene i Egypt.
Stikkord:

Om mulighetenes forbannelse

Alle er så opptatt av mulighetene.  Man skulle tro lykken var avhengig av dem. Jeg tror ikke det er slik det er. Tvert imot tror jeg mulightene like gjerne kan være en forbannelse som en velsignelse.

Tenk deg litt om - hva gjør at vi mistrives? Man vil ha en annen jobb. Annen kjæreste - eller kjæreste i det hele tatt. Annen økonomi. Andre venner eller flere venner. Andre muligheter rett og slett. Slik er det ofte.  Selvfølgelig rammes vi av andre ting også. Dødsfall og ulykker og tap av kjære ting på andre måter. Men det er de mer akutte tingene. Den snikende mistrivselen skyldes ikke mangel på muligheter. Men det å vite at man kunne valgt noe annet, kunne gjort noe annet, kunne levd annerledes. Det er det som er mulighetenes forbannelse.


*Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule, glødende sterk
som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell*

Og man påstår det ikke hjelper?

Det kommende forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester er elsket og hatet. Motstanderne hevder at et forbud ikke hjelper på noen ting - man flytter bare prostitusjonen innendørs. Gjør den mindre synlig. Og derfor gjør de prostituerte mer sårbare. Kanskje det. Men ting tyder også på at det kan motivere de prostituerte til å ta et annet yrke.

Noen vil hevde at "verdens eldste yrke" har en legitim plass i alle samfunn. Jeg vet ikke om den er så "legitim", men det finnes ihvertfall overalt. Men det er mye som finnes alle steder og som jeg gjerne skulle ha sett at vi kunne klare oss uten. At et fenomen eksisterer og er vanskelig å fjerne er ikke et argument for at man bør akseptere det.

Et argument jeg av og til hører er at alle har ikke muligheten til å få sex på annet vis. Neivel, tenker jeg da. Sånn er verden. Man må jo finne en eller ei som faktisk vil ha sex med nettopp deg. Går ikke det så får du klare deg uten. Det er vel ikke noen menneskerettighet å ha sex med et annet menneske?

Noen hevder også at prostituerte gjør dette helt ut av eget valg og foretrekker det. Ingen skade skjedd. Det finnes sikkert noen som velger prostitusjon på tross av at de har andre muligheter. Likevel tyder dagens nyhet på at bildet er mer komplisert enn som så. Og kan man virkelig hevde at majoriteten av de prostituerte gjør dette av egen frie vilje? Neppe. Jeg tror at det for mange handler mer om hvilke alternativer som eksisterer enn hvordan de definerer drømmejobben. Ved å støtte prostitusjon støtter man også menneskehandel i et større perspektiv. Glem ikke det. Den glade hora som jobber fritt etter eget ønske finnes ikke. Nesten.

Jeg har sett litt av prostitusjonens mer skumle sider. Historier om tvang. Om videresalg av unge gutter og jenter. Jeg vet litt om hva prostitusjon kan gjøre med et menneske selv når prostitusjonen er "frivillig". I mine øyne er kjøp av seksuelle tjenester det samme som overgrep. Det hjelper lite at det eksisterer et samtykke. Det hjelper lite at ikke alle vil få reaksjoner som ligner de man kan få av andre typer overgrep. For du som kunde kan ikke vite hvem som rammes av dette. 


Men hvorfor forby det? Man vet jo at et forbud har klart negative konsekvenser.
Jeg vil heller snu spørsmålet på hodet; Hvorfor tillate det?
Man kan ikke forby alt. Mennesker skal ha valg. Men som samfunn setter vi mange grenser for hva som aksepteres og ikke. Vi bruker også lovverket til å gi signaler om hva slags samfunn  vi ønsker.

Jeg ønsker ikke et samfunn hvor overgrep er tillatt. Da kan jeg heller ikke si ja til prostitusjon - selv om et mindretall trives i verdens eldste yrke. Akkurat slik jeg syns en seksuell lavalder på 16 år er helt greit - selv om enkelte 12-åringer ikke tar skade av å ha sex. Akkurat slik jeg syns det er på sin plass med et forbud mot overgrep generelt. Selv om et mindretall ikke tar skade av det. Skyt meg gjerne - men Staff har rett. En sjelden gang er det omverdens vrede og avsky og sjokk knyttet til overgrepet som lager traumet hos barnet - ikke overgrepet i seg selv. Det hjelper lite at et mindretall ikke tar skade av overgrep. Jeg vil ikke tillate det likevel.

Ekstrem sammenligning? Ja. Kanskje. Jeg står for det likevel.


*Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule, glødende sterk
som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell*



 

Stikkord:

Alternativer til agurk-nyheter

Avisene er proppfulle av agurknytt om dagen. Okay - det er fellesferie her hjemme og det skjer kanskje ikke så mye. Men resten av verden har ikke ferie bare fordi vi nyter varme sommerdager med grilling på hytta. Eller går på en to-ukers fyllekule i "Syden". Journalister har også ferie - men det burde da være mulig å finne unge lovende journalistspirer som interesserer seg for andre ting enn;

Hadde sex - ble kjendis
De minste plaggene på Oslo Fashion Week
Plystrekongen på pallen i Japan
Høye hæler - trendy, men modellenes mareritt
Det tar to dager, ni timer og 25 min før du slapper av i ferien
Slik kan du unngå jobb-angst etter ferien
Panda-porno gir OL-babyer
Caroline (24) tror hun kan tjene sex-millioner
De styggeste stjernepuppene
Ungkaren ville ikke ha noen av damene

Oki. Greit. Alle disse tingene hadde sikkert fått spalteplass når som helst på året. Sånn har den fjerde statsmakt blitt. Men hvis man MÅ skrive agurkaktige ting - hvorfor ikke si noe om;

11 elefanter brutalt slaktet ned i ulovlig jakt i Kamerun
Mugabe har gått tom for papir og kan ikke trykke flere sedler
Kvinnefotballen i Botswana sliter med å finne sponsor
Paven møter ofre for seksuelle overgrep
Overvektig brannmann får jobben tilbake etter søksmål

Men hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke anerkjenne at verden stort sett ikke er på ferie? Man MÅ ikke skrive om agurker. Agurktider her hjemme er jo en ypperlig anledning til å skrive litt grundig om ting som;

Hutu-rebeller i Kongo leverer inn våpnene sine
Forventet levealder i Nigeria synker
Liberia vedtar dødsstraff for væpna ran
Høy inflasjon truer Vietnams positive økonomiske utvikling
Konflikten i Kashmir ser ut til å eskalere
NFL-krigere samles i Rugazi, men få våpen er levert inn. Er fredsprosessen i fare?
Albinoer i Tanzania drepes av organiserte grupper

Kanskje vi kunne lære noe. Få noe å tenke på. Men slikt bare ødelegger feriefølelsen vår. Sånne overskrifter selger dessuten ikke aviser. Og hvor mange linker åpnet du? Tapte dødsstraff og synkende forventet levealder mot porno, sex og høye hæler?

Ante meg.......

*Slik talte Zarathustria og gikk ut av sin hule, glødende sterk
som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell*
Stikkord:

Hvis alt bare kunne fikses med et dataprogram

%let navn=<navn>

proc fiks data=underbevissthet_&navn.;
if  følelser in ('usj', 'blæh', 'au', 'leit') then følelser='greit';
if  tanker='kaotisk' then tanker='orden';
run;

proc sort data=underbevissthet_&navn.;
by tanker;
run;

*remote submit*

Personlig - men aldri privat

Da har man vært på jobb igjen. Ikke den vanlige nerdejobben - der er jeg jo hele tiden. Men den andre jobben. Den med ungdommene.

Å jobbe med ungdom på skråplanet gir mye, men noen ganger mer enn andre. Denne arbeidsperioden var spesiell på mange måter. Jeg har aldri før vært nødt til å jobbe med aktive narkomane uten å kunne gjøre noe for å tvinge dem ut av rusen. Vanligvis har jeg jo muligheten til å tvinge dem til det, men ikke nå - ikke til å begynne med. Og aldri før har jeg vært med på en avrusing etter en så lang og alvorlig rusperiode som nå. Verden blir så liten - alt som teller er ungdommen. Søvn trenger man ikke. Mat trenger man ikke. Det eneste man trenger er å se at ungdommen har det så komfortabelt som mulig. Er så trygg som mulig. Verden får andre farger  - tiden står stille. Rett og slett fordi man er så fokusert på en ting, fordi man er så på vakt. Slitsomt? Ikke egentlig - ikke der og da.  Og det er vakre øyeblikk i alt det vonde. Øyeblikk med nærhet og tilit. Midt oppi alt kan man lære noe viktig. Om seg selv. Om de viktige tingene. Av ungdommen. Av kollegaene. Av seg selv. Jeg er takknemlig for å få oppleve det

I dag avslutter jeg arbeidsperioden min - men omstendighetene gjør at jeg ikke kan ta helt fri fra to av dem. Ikke så lenge de ønsker å ha meg med videre. Sånn er denne jobben. Den kan fort bli personlig - men likevel aldri privat. Personlig - men aldri privat.....høres litt rart ut - eller hva? men det er sånn det må være. 

Tjohei leverpostei

Nå har det vært litt stille på bloggen min en stund. Sånn er det når man står midt i et helvetes flyttekaos og ikke har nett installert hjemme ennå. Det er IKKE fordi jeg ikke har ting jeg gjerne ville ha sagt. Så mye kaos kan det aldri bli :-)  Men nuh er alt på plass i ny leilighet og om få dager er gamleleiligheta vasket ut og fikset og nøkler levert. Skal bli litt deilig å få alt helt overstått.

Men nå skal det ikke skrives mer - her sitter man ut på verandaen i tordenværet og mimrer om tordenstormene i Afrika. Da må man følge med. Herlig.

*vinke*

I dag blir jeg voksen

vel....det gjenstår å se det da. Men jeg flytter ihvertfall inn i egen leilighet igjen. Da er man voksen da. Litt skummelt med alt ansvar som følger med, sist jeg eide leilighet var vi i det minste to om det. Men det skal bli litt deilig også, så fort selve flyttinga er overstått. Akkurat det gruer jeg meg til. Har lempa og pakka og kjøpt litt møbler og nytt kjøkken og vaska hele denne uka -  alle muskler er såre FØR jeg har bært ut så mye som et skjerf!!!! Lover ikke bra. Men heldigvis har jeg god bærehjelp :-)

Nå er klokka sånn ca t - 5. For dere som ikke har en fot i nerdeverden så betyr det 5 (i dette tilfellet timer) før aktuelt tidspunkt (som i denne sammenhengen er kl 15).

Tjohei leverpostei

:-D

om lukten av solvarm hud

Hurra - det er sommer :-) Grilling i parken, øl med gode venner og sol på kroppen. Men best av alt er lukten av solvarm hud. Lukten av solvarm hud kan gjøre meg så glad i hele kroppen at tærne krøller seg og alle cellene smiler.

Alt som måtte plage meg og bekymre meg forsvinner med et sniff.

Det eneste som hadde vært bedre var om lukten kom fra en annen solvarm hud enn min. Men pytt sann - lukten av min egen solvarme hud gjør meg lykkelig nok akkurat nå.

Stikkord:

Gjør som vi sier!

Jeg har fulgt litt med på debatten om opprettelsen av asylmottak i Våler, rett og slett fordi jeg har tilknytning til bygda. Og debatten har gått omtrent som forventet. Asylmottak vil være totalt ødeleggende for næringslivet, hus kommer til å synke i verdi og livskvaliteten til mennesker i Våler kommer til å bli dårligere. Dessuten har de ikke døgnbemannet politistasjon som kan ta seg av bråkmakerne på mottaket. Og ikke minst ligger mottaket så nærme skogen (!) - det vil være så lett å rømme inn dit. Og folk blir like redde for skogsturer nært mottaket som de er for skogsturer der det finnes bjørn, i følge ordføreren(!!). Akkurat som forventet. Og jeg ser det som dårlige unnskyldninger. For under alle disse mer eller mindre fantasifulle scenarioene ligger en fundamental motvilje mot å etablere asylmottak. Det er det alt handler om, til syvende og sist.

Heldigvis har Glåmdalen vært tøffe nok til å peke på at deler av denne debatten kun bidrar til å spre fremmedfrykt. Og hva svarer motstanderne med ordføreren og Ap i spissen? Jo, de truer med boikott hvis ikke Glåmdalen gjør som de sier. Men det kan selvfølgelig ikke avisen. Det burde politikerne ha skjønt. Det er ikke slik at politikerne kan diktere pressen her til lands. Våler Arbeiderparti får også refs fra sine egne, det skulle bare mangle.

Men tilbake til sakens egentlige kjerne - fremmedfrykten. Det er en snodig tankegang som ofte ligger under overflaten i slike debatter; Asylmottak må vi ha, men ikke her. Vi vil ikke ha ghettolignende tilstander i Oslo, men flyktninger får ikke komme til vår kommune - noen andre får ta dem. Innvandrere må integrere seg!!! Men jeg vil ikke ha dem som nabo eller invitere dem til grillfesten min. De får integrere seg med noen andre.

Vi har alle et ansvar for det samfunnet vi lever i. Vi kan ikke trekke nisselua ned over øynene våre og si at dette vil jeg ikke ta del i. Våler har tomme kaserner på Haslemoen. Asylsøkere trenger et sted å være. Og løsningen er?
Dette handler ikke om lokaldemokrati. Det handler om et felles ansvar vi har og om privates rett til å disponere eiendommen slik de selv vil. Men får Ap i Våler det som de vil skal politikerne godkjenne bruk av private eiendommer, og avisen skal la seg diktere av politikerne. Jeg er glad det ikke er Våler Arbeiderparti som skal forme Norge.

Asylmottaket er et faktum. Jeg håper bare motstanderne slutter å skrike om hvor forferdelig dette er og heller prøver å forholde seg til det. Gjøre det beste ut av det. Det er lov å håpe at fremmedfrykten (ja for det er det mye av dette handler om) kan slippe taket. Ihvertfall litt. De som havner på mottaket har ikke bedt om å være i Våler. De ber bare om beskyttelse. De er mennesker som meg og deg. Og de bør bli tatt i mot med respekt, og ikke med beskyldninger om at de raserer bygda. For det er det faktisk ikke de som gjør.


*slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule, glødende sterk
som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell*
Stikkord:

en tikkende bombe

Sør-Afrika er en tikkende bombe som nå har eksplodert. Litt. Men jeg tror det bare er en forsmak på hva som kan komme. Apartheid er avskaffet, men for alle som har vært i Sør-Afrika er det tydelig at apartheid lever videre. Mentaliteten lever videre - av alle hvite sør-afrikanere jeg har møtt er det bare en som kvalifiserer til ikke-rasist. dessverre. Men Sør-Afrika har forandret seg. Hvite uteliggere eksisterer. Offentlige jobber er i praksis forbeholdt den svarte delen av befolkningen. Det skulle bare mangle. Noe må man gjøre for å forsøke å jevne ut historiens spor. Men likevel. Du finner ikke hvite mennesker i skurbebyggelsen i Sowetho. Mange steder på landsbygda ser du store villaer på den ene siden av veien og slum på den andre. Hvem bor hvor tror du?

Unge frustrerte menn er problemet, sier Dagbladet. Og de har nok rett i det. Her som mange andre steder. Fattigdom kan drive ellers gode mennesker til grusomme handlinger. Og fattigdom er det mye av i Sør-Afrika. Fattigdommen i Sør-Afrika virker så mye mer brutal enn i nabolandene, syns jeg. Rett og slett fordi den er mer urban. Mer konsentrert. Og derfor også et bedre drivhus for voldelige "løsninger". I tillegg er det ikke så lenge siden kampen mot apartheid var over, restene av en kampkultur finnes fortsatt.

Jeg har vært i Sør-Afrika to ganger. Jeg har opplevd at bussjåføren ble slått ned og blitt redda i siste liten av billettkontrollører på "the suburban train" utenfor Durban. Jeg vet man ikke skal stoppe på rødt lys hvis man ikke må.  Jeg feiret nyttårsaften hos kjente i Alexandria - det gikk fint det. Men vi kunne ikke gå utenfor murene - og vertskapet kjørte etter oss opp til motorveien da vi skulle hjem. For sikkerhets skyld. For de vet hva naboene kan gjøre. Sør-Afrika er på mange måter et skummelt og litt uvirkelig sted.

 Men jeg har også vandret rett inn på en "svart" pub og drukket øl uten å få problemer. Det ble litt stille først. Men så skjønte alle at det bare var øl jeg ville ha. Da ble det faktisk ganske koselig. Selv om "hvite" egentlig ikke hører hjemme der - apartheid i praksis. Og jeg har stoppet på bensinstasjoner i områder man ikke skal stoppe i. Det gikk fint det - kanskje fordi eieren så det som sitt ansvar å passe på meg og holdt seg innen en meters avstand for at jeg skulle være trygg - som han sa. Jeg var strandet på en stor bussterminal i en storby og brukte ventetimene til å snakke med menneskene som holdt til der. Underholdende, lærerikt, og aldri skummelt - selv om de var yrkeskriminelle med "gudene vet hva" på samvittigheten alle som en. Selv om jeg var alene med dem. Selv om det å oppholde seg på slike steder i Sør-Afrika regnes som ren galskap;  Det finnes en annen historie om Sør-Afrika. Jeg håper den vinner til slutt. Og frusterte unge menn har også en annen side. Jeg håper den også vinner til slutt. Men det er ikke alltid lett å  tro på det. Sør-Afrika er en tikkende bombe selv uten "innvandrerne" - og med millioner av flyktinger fra nabolandene blir bomben større. Frustrasjonen må gå ut over noen.

*Slik talte Zarathustria og steg ut av sin hule, glødende sterk
som når morgensolen kaster sitt lys over de mørke fjell*
Stikkord:
Flere mer eller mindre kloke ord fra Zarathustria » Desember 2009 » Juli 2009 » Juni 2009
hits